I Brasil tror mange at alle indianere snakker språket tupi.

Det er feil. Tupi er en språkgruppe, ikke et språk. Denne forvirringen oppstår fordi mange ord i brasiliansk portugisisk kommer fra språkfamilien tupi-guarani.

Det finnes mer enn 154 indianerspråk i Brasil. Visste du at det fantes så mange?

Er alle indianerspråkene i Brasil like? Har de samme opprinnelse?

Noen av indianerspråkene likner på hverandre. Det betyr at de har samme opprinnelse, at de for lenge siden var samme språk. Med tiden har de forandret seg og blitt forskjellige språk. Det er en prosess vi kaller diversifisering.

Hvordan kan vi forstå forskjellene mellom språk?

Eksperter på språk kalles gjerne lingvister. De studerer likheter og forskjeller mellom språk. Ut fra det kan de sette sammen språk i grupper og familier.

En språkgruppe er en gruppe med språk som har samme opphav. Dette opphavet kalles et urspråk, og er et gammelt språk som ikke finnes lenger. Siden det felles opphavsspråket fantes for tusener av år siden, kan språkene i en språkgruppe være veldig forskjellige.

En språkfamilie er en stor gruppe språk som er i slekt med hverandre. En språkfamilie er mye større enn en språkgruppe.

La oss se på portugisisk, som er det offisielle språket i Brasil, og norsk som vi snakker i Norge.

Portugisisk tilhører språkfamilien indo-europeiske språk og språkgruppen romanske språk sammen med blant andre spansk og fransk.

Norsk tilhører også familien indo-europeiske språk, men er med i gruppen germanske språk sammen med blant andre tysk og engelsk.

Tror du norsk likner mest på tysk eller mest på portugisisk?

Du har rett svar hvis du svarte at portugisisk likner mest på fransk og norsk mest på tysk. Det er fordi de tilhører samme språkgruppe. Men dette betyr ikke at alle som snakker norsk forstår tysk eller omvendt. De to språkene har mange likhetstrekk, og stammer fra det samme urspråket som kalles urgermansk. Men gjennom tusener av år har norsk og tysk utviklet seg til å bli to forskjellige språk. Hvis vi sammenlikner norsk og portugisisk har vi få likhetstrekk. Selv om de er fra samme språkfamilie, den indo-europeiske, tilhører de ulike språkgrupper. Norsk tilhører den germanske språkgruppa, portugisisk den romanske.

Med indianerspråkene er det på samme måte

Det finnes indianerspråk i samme språkgruppe som har mange likhetstrekk. Og det finnes de som tilhører ulike språkgrupper og som derfor er helt forskjellige. Det finnes også indianerspråk som tilhører ulike språkfamilier og som likner enda mindre på hverandre.

Slik er familiene og gruppene til indianerspråkene i Brasil

I Brasil finnes det to store språkfamilier: macro-jê og tupi. I familien tupi finnes det ti språkgrupper, og i familien macro-jê finnes det ni språkgrupper. Det finnes også tjue språkgrupper som er så forskjellige at de ikke kan plasseres i språkfamilier. For å huske hva en språkfamilie og en språkgruppe er, se forrige spørsmål.

Slik skrives noen ord på forskjellige språk i språkgruppen tupi-guarani

Nedenfor ser du hvordan ordene stein, ild, krokodille, fugl og jaguar skrives på ulike språk i språkgruppen tupi-guarani. Se hvor like ordene er!

Språkgruppe tupi-guarani (Språkfamilie tupi)

Ord	Språk Guarani Mbyá	Språk Tapirapé	Språk Parintintin	Språk Wajãpi	Língua Geral Amazônica
pedra	itá	itã	itá	takúru	itá
fogo	tatá	tãtã	tatá	táta	tatá
jacaré	djakaré	txãkãré	djakaré	iakáre	iakaré
pássaro	gwyrá	wyrã	gwyrá	wýra	wirá
onça	djagwareté	txãwãrã	dja´gwára	iáwa	iawareté

Kilde: Povos Indígenas no Brasil fra Instituto Socioambiental

Andre ord fra tupinambá-indianerne som i dag brukes i portugisisk i Brasil.
Ord på portugisisk	Betydning på portugisisk	Ord på tupinambá	Betydning på tupinambá
Pixaim	Krøllete hår	Apixa’im	Krøllete, rynkete
Socar	Slå, mortre	Sók	Mortre, slå med enden av noe
Cutucar	Berøre en annen person for å kalle på oppmerksomheten	Kutúk	Berøre med en spiss gjenstand, skade
Pipoca	Pop-corn	Pípóka	Oppsprukket hud eller skinn
Caatinga	En tørr region i Nordøst-Brasil	Ka’átínga	Hvit skog
Capim	Høyt gress, jungel	Kapi’í	Urt
Tocaia	Vakt, utkikkspost	Tokáia	Liten jakthytte som jegere bruker for å speide etter byttet

Indianske ord som er gått inn i portugisisk i Brasil

Mange ord i brasiliansk portugisisk kommer fra språk i språkgruppa tupi-guarani. Indianergruppene tupinambá og tupiniquim, som bodde langs kysten da portugiserne kom til Brasil, snakket språk i denne gruppa. Både navn på ting, steder, dyr og mat kommer fra disse språkene.

Nedenfor ser du noen av ordene fra språket tupinambá som har gått inn i ordforrådet til brasilianerne. Du vil bli overrasket!

Ord som tupinambá-indianerne brukte for å gi navn til steder, fjell og elver. I dag stedsnavn i Brasil. Betydning på norsk
Aratuípe	"I krabbe-elva"
Comandatuba	"Et sted der det vokser mye bønner"
Jacareí	"Krokodille-elva"
Jundiaí	"Mallefisk-elva"
Pavuna	"Mørk lagune"
Paraíba	"Dårlig elv"
Sergipe	"I krepse-elva"
Una	"Den mørke elva"
Araraquara	"Maurtuene til arará-maurene"
Boracéia	"Dans"
Butantã	"Hardt gulv"
Caraguatatuba	"Et sted det vokser mange bromelia-blomster"
Itaim	"Småsteiner"
Ipiranga	"Den røde elva"
Itaquaquecetuba	"Et sted det vokser mye gress av typen taquara-faca (Et bambus-liknende gress)"
Jabaquara	"Et skjulested for flyktninger"
Jaguariúna	"Den svarte elva til jaguarene"
Mogi-Mirim	"Den lille elva til slangene"
Piracicaba	"Et sted hvor fiskene samles"
Paranapiacaba	"Et sted hvor du kan se havet"
Ubatuba	"Et sted hvor det er mange planter for å lage piler"

Ord som tupinambá-indianerne brukte for å gi navn til dyr og planter. I dag brukt i portugisisk i Brasil.
Fugler	Jacu, urubu, seriema
Insekter	saúva, pium
Fisker	baiacu, traira, piaba, parati, lambari, piranha
Krypdyr	jararaca, sucuri, jabuti, jacaré, jibóia
Andre dyr	Tamanduá, capivara, jacaré, sagüi, jabuti, quati, paca, cutia, siri, tatu, arara
Frukt	abacaxi, cajá, mangaba, jenipapo, maracujá
Trær	copaíba, embaúba, jacarandá, jatobá

Finnes det indianergrupper som snakker flere enn ett språk?

Ja. Mange indianere snakker eller forstår flere enn ett språk. I noen landsbyer er det vanlig å snakke flere språk. Da sier vi at menneskene der er flerspråklige. Det finnes også noen landsbyer hvor noen snakker et indiansk språk, noen portugisisk, mens andre er flerspråklige. Vanligvis er ikke forskjellig språk til hinder for at ulike indianergrupper forholder seg til hverandre. Folk fra de ulike gruppene kan gifte seg med hverandre, de kan bytte ting og tjenester mellom seg og de kan arrangere fester og gå på skole sammen.

Et godt eksempel på dette er indianerne som bor langs Uaupés-elva i grenseområdene mellom Brasil og Colombia. De snakker ulike språk i språkgruppen tukano, og mange personer snakker tre til fem ulike språk, kanskje enda flere!

Indianerne langs Uaupés-elva snakker ikke bare språk i gruppen tukano. De snakker også språk fra språkgruppene aruak og maku, i tillegg til spansk og portugisisk. Mange snakker også det fellesspråket som kalles Língua Geral Amazônica – det amazonske fellesspråket – som også går under navnet nheengatu.

Finnes det et hovedspråk som gjør at folk kan snakke med hverandre?

Av og til blir ett språk brukt mest. Spesialistene kaller dette et fellesspråk. Et annet begrep for fellesspråk er lingua franca.

Langs Uaupés-elva har språket tukano, som tilhører språkgruppen som også heter tukano, blitt det mest brukte språket. Det har blitt fellesspråket i regionen.

I andre tilfeller fungerer portugisisk som et fellesspråk.

Noen steder i Amazonas bruker indianere og andre lokale folkegrupper det amazonske fellesspråket nheengatu når de skal snakke sammen.

Hvordan oppstod det amazonske fellesspråket?

Det amazonaske fellesspråket (nheengatu) oppstod i det nordlige Brasil på 1600- og 1700-tallet. Det utviklet seg fra indianerspråket tupinambá som da ble snakket langs store deler av den brasilianske kysten. Sakte men sikkert spredde dette fellesspråket seg, og på begynnelsen av 1700-tallet fulgte det med portugisernes ekspedisjoner oppover hele Amazonas-elva og dens bielver. Ved å følge Negro-elva kom det amazonske fellesspråket helt opp til Colombia og Venezuela.

De fleste misjonærene og kolonisatorene lærte seg det amazonske fellesspråket. Mange indianere lærte det i sine landsbyer. Fra slutten av 1800-tallet begynte det amazonske fellesspråket også å bli kjent som nheengatu som betyr ”bra språk”.

Nheengatu har forandret seg mye, men det snakkes fortsatt den dag i dag. Det er spesielt mye brukt langs Negro-elva. Språket er den ikke-indianske lokalbefolkningens morsmål. I tillegg brukes det som fellesspråk, både mellom indianere og ikke-indianere og mellom indianere som snakker ulike språk.

Visste du at det fantes et annet fellesspråk?

Fellesspråket fra São Paulo (Língua Geral Paulista) sprang ut fra språket til tupiquinim-indianerne som levde i de traktene der storbyene São Paulo og Santos ligger i dag. Språket deres var litt forskjellig fra språket til tupinambá-indianerne lenger nord. På 1600-tallet ble fellesspråket fra São Paulo snakket av de som utforsket det store innlandet i det sørlige Brasil, de som er kjent som bandeirantes. Gjennom dem spredte dette fellesspråket seg til områder som i dag ligger i delstatene São Paulo, Minas Gerais, Goiás, Mato Grosso og Paraná.

Finnes det indianere i Brasil som ikke snakker språket sitt?

Ja. De fleste indianergruppene i Nordøst-Brasil snakker ikke lenger det opprinnelige språket sitt.

Hvordan har det skjedd?

Nordøst-Brasil er den landsdelen i Brasil som ble først kolonisert. Det betyr at det var i Nordøst-Brasil de første portugiserne kom og slo seg ned. Det er her det finnes færrest indianergrupper og færrest indianske språk. Det er fordi det var i Nordøst-Brasil de først misjonsstasjonene ble bygd.

På misjonsstasjonene skulle indianerne omvendes til å tro på de kristnes Gud. Indianere fra forskjellig grupper ble tvunget til å leve sammen. De måtte forlate sine tradisjonelle leveområder, slutte å snakke sine språk og gi opp sine kulturer. Misjonærene prøvde for enhver pris å omvende indianerne til katolisismen og til kolonisatorenes væremåte.

Det var en lang og voldelig periode. Mange indianere ble gjort til slaver. Mange ble mishandlet. De sultet, fikk sykdommer som ikke-indianerne hadde med seg og ble diskriminert. Indianernes kulturer ble ofte forbudt og forfulgt. Mange indianergrupper ble utryddet på grunn av det sterke presset på deres kultur. Andre sluttet å sette pris på sine egne tradisjoner og sine egne språk.

Hvorfor er språklig mangfold viktig for menneskeheten?

Fordi hvert eneste språk samler kunnskapen til en folkegruppe. Hvert folk har unike erfaringer og unike innsikter. Når vi mister et språk, mister hele menneskeheten kunnskap.