Det er veldig vanlig blant indianergrupper at menn og kvinner har forskjellige arbeidsoppgaver. Det betyr at det finnes aktiviteter som bare kvinner gjør, og at det finnes aktiviteter som bare menn gjør.

Denne fordelingen er ikke den samme blant alle indianere. Men det er vanlig at matlaging, barnepass og noen oppgaver knyttet til dyrking av jorda er kvinnenes ansvar. Mennene har ansvar for å rydde skog og klargjøre jorda for planting, for jakt, krig og andre ting.

Det er viktig å forstå at aktivitetene utfyller hverandre. Det betyr at til sammen garanterer de livskvaliteten til hele landsbyen.

Har du tenkt på hvordan middagen til en familie ville vært hvis mennene ikke hadde jaktet eller fisket? Eller hvordan måltidet ville vært om ikke kvinnene hadde tilberedt maten?

Sammen er menn og kvinner ansvarlige for å lage mat, hengekøyer, stoler, hus, kanoer og redskaper som de bruker i hverdagen, som keramikkrukker, kurver, piler, buer og så videre. Slik er arbeidet til hvert eneste person viktig for landsbyen.

Barna bidrar i de daglige gjøremålene fra de er små. Det er veldig vanlig å se at små jenter hjelper mødrene sine og at små gutter hjelper fedrene sine. Barna pleier å lage de samme tingene som de voksne, bare i miniatyr.

Ved å etterlikne de voksne, lærer barna de oppgavene som de senere må gjøre helt perfekt.

Hvem gjør hva hos araweté-indianerne?

 

Araweté-indianerne bor i delstaten Pará i Amazonas. De snakker et språk i familien tupi-guarani. De jakter og dyrker jorda og bor i en landsby ved den lille elva Ipixuna.

Fra de er unge har alle araweté-menn sin egen pil og bue. De elsker å vise dem fram. De har dem med seg når de går gjennom landsbyen og viser dem stolt fram på fester. Både unge og gamle bruker mye tid på å lage og reparere buene og pilene sine. De bruker tre typer piler. Én for å jakte på store dyr, og to for fugler, fisk og smådyr.

Når det er tid for å samle honning drar mennene ut i skogen for å lete etter bikuber i trærne. Disse turene i jungelen er alltid veldig morsomme. Mennene snakker og spøker med hverandre mens de går. Selv om det ikke er kvinnene som har ansvaret for å samle honning, der det viktig at de er med mennene. Da kan de plukke bladene til açaí-palmen for å lage yiyipe (en beholder for å oppbevare honningen) og de kan se etter paranøtter.

Kvinnene bruker mye tid på å lage bomullstråd. Den bruker de til å lage hengekøyer og klær, slik som skaut, slynger som de bærer babyene i og skjørt som de går med fra de er små. Det er kvinnene som lager det røde fargestoffet fra frukten urucum, det som brukes for å farge bomullsstoff og til ansiktsmaling.

Det er kvinnenes og barnas oppgave å høste mais og lage mel. Det er også deres oppgave å fiske med krok og pil og bue (men ikke med giftstoffet fra planten timbó).

Både barn, kvinner og menn deltar i arbeidet som er nødvendig for livet i landsbyen.

Hvem lager bomull hos panará-indianerne?

Panará-indianerne bodde i tjue år i urfolksterritoriet Xingu i delstaten Mato Grosso.

For noen år siden klarte de å få tilbake områdene de tradisjonelt har bodd i. Der bygde de en ny landsby. Panará-indianerne snakker et språk fra språkgruppen jê.

Teksten nedenfor handler om kvinnenes rolle i bomullsproduksjonen og er hentet fra boka Ecologia, Economia e Cultura (2005).

Arbeidsdeling hos kisêdjê-indianerne

 

Kisêdjê-indianerne bor i urfolksterritoriet Xingu. Hos dem har kvinner og menn forskjellige oppgaver.

Teksten nedenfor er hentet fra boka Geografia Indígena (1996) og forteller om hva menn og kvinner gjør i landsbyen.

Hvordan lager kisêdjê-indianerne maniokmel?

For å lage melet polvilho må du først ha rotfrukten maniok. På jordet har alle sin rolle. Mennene gjør jorda i stand til planting. De hogger ned skog, brenner greiner og stammer og planter maniok. Kvinnene høster maniok og tar den med tilbake til landsbyen.

Teksten nedenfor forteller om rollene til kvinner og menn når kisêdjê-indianerne lager maniokmelet polvilho. Den er hentet fra boka Saúde, Nutrição e Cultura no Xingu (2004).

Kilder til mer informasjon

ADet er kvinnene som lager bomull!

Bomull vokser når vi planter et frø. Bomullsbusken er liten. Det tar et år før vi kan høste bomull.

Når bomullsbusken begynner å få små frukter, passer kvinnene godt på. For at planten ikke skal dø, må området lukes hele tiden. Det er kvinnen som er sjefen over bomullen.

Bomull plantes på åkeren som ligger nær hjemmet, og kvinnene går dit og tar med seg bomull tilbake for å lage bomullstråd. Man trenger ikke kutte ned busken, det er bare å plukke bomullen. Når man kutter ned busken, gjør man slutt på naturressursene. Kvinnene spinner bomullstråd, og mennene bruker den til å lage fjærpryd til å ha på hodet.

I gamle dager brukte vi mye bomull for å lage belter og piler. Folket mitt, Panará, lagret alltid bomullsfrø for å kunne plante i regntida. Panará-indianerne brukte bomull før de traff hvite mennesker. Vi bruker fortsatt bomull for å lage fjærpryd, kurver, piler, belter, halsbånd og øreringer.

I gamle dager lagret vi bomullsfrø for å ikke gå tom for denne naturressursen. Kvinnene tok godt vare på frøene for å alltid har bomull. Hvis du ikke lagrer den riktig vil frøet bli ødelagt, og da har du ikke bomull. Derfor har folket mitt alltid tatt godt vare på frøene.

Tekst av Krekreasã Panará

En landsby i Xingu

Vi bor i en landsby i Xingu. Her i Xingu bor det flere forskjellige indianergrupper, og alle har sine egne skikker.

I landsbyen har både kvinner og menn sitt arbeid, men de gjør ikke de samme tingene.

Mennenes oppgaver er disse: Lage kanoer, buer, piler, klubber, hus, fjærpryd, stoler, padleårer, risten jirau for å tørke fuktig maniokmasse. Mennene skal hogge ned skog og åpne opp åkrer, plante, fiske, hente ved, luke, jakte, hugge ved, hente honning, kutte ned maniokplanter og flere andre ting.

Kvinnenes oppgaver er disse: Lage hengekøyer, siler for å presse maniokmasse, lage mat, maniokbrødet beiju, halsbånd, rydde huset, raspe maniok, hente maniok hjem fra åkeren ved å bære det på hodet. Av og til hjelper mennene til med å hente maniok.

Det er alltid høvdingen som tar i mot besøk. Hvis han ikke er i landsbyen, kan hans representanter ta i mot de besøkende. De som er på besøk må respektere dem og snakke med dem.

Det er ikke hvem som helst som kan presentere seg og ta med de besøkende hjem til seg. De må tas i mot hjemme hos høvdingen eller hans representanter.

Midt i landsbyen er det et hus der bare mennene kan være. Av og til kan kvinnene også gå inn, hvis de har en beskjed som er veldig viktig for alle.

I det huset kan mennene møtes, lage kunsthåndverk, mat og mange andre ting.

Av og til samler kvinnene seg og lager mat, drikke og gjør ting for seg selv. Men det er mennene som styrer i det lille huset.

I landsbyen har vi fester hvor kvinner og menn danser sammen. Andre fester kan ikke kvinnene se. Vi har også leker i regnet.

(tekst av Kaomi Suyá)

Maniokmelet polvilho

 

Jeg vil fortelle litt om maniokmelet polvilho som vi lagrer for å spise i regntida. I tørketida rasper kvinnene maniok for å tørke polvilho. De høster maniok fra mai til juli.

Mennene lager kurver for å lagre tørr polvilho. Dette melet kan lagres i inntil et år.

Kvinnene lager maniokbrødet beiju, maniokvellingen mingau, de blander polvilho med den søte maniokvannet perereba og med andre matvarer.

Det er slik vi gjør det med polvilho hvert år.

(tekst av Nhokretxi Suiá og Pepotxi Suiá)

• Ecologia, Economia e Cultura - livro 1, Associação Terra Indígena do Xingu (ATIX) e Instituto Socioambiental (ISA) (2005).

 

• Geografia Indígena, Associação Terra Indígena do Xingu (ATIX) e Instituto Socioambiental (ISA) (1996).

• Araweté: o povo do Ipixuna, Eduardo Viveiros de Castro (1992).

• Site Povos Indígenas no Brasil (PIB)