Små grupper av mennesker tilpasset seg de forskjellige naturmiljøene i Brasil, som savannen (cerrado), Atlanterhavsskogen og regnskogen i Amazonas. De ulike naturmiljøene bidro til at språkene og kulturene til disse folkegruppene skilte seg stadig mer fra hverandre.

Når skjedde dette?

Ulike menneskesamfunn med forskjellige kulturer utviklet seg for mellom 10.000 og 2500 år siden. Vi ser en økning i antallet arkeologiske funnsteder fra denne perioden, noe som tyder på at befolkningen vokste. Men alt dette skjedde i løpet av tusenvis av år.

Hva skjedde etter siste istid?

På slutten av siste istid (for 10-12.000 år siden) steg temperaturen gradvis. Derfor forandret miljøet seg på mange måter, og det endret også livene til folkegruppene som bodde i Amerika.

En av de viktigste forandringene var at det vokste fram store skoger. En annen var at elvesystemene endret seg. Mange elver fikk vannføring gjennom hele året, der de tidligere hadde tørket ut i den tørre årstiden. En tredje forandring var at mangrove-skogen utvidet seg. Den vokser i områder der ferskvann fra elvene møter saltvannet fra havet, og består av lave trær med kraftige røtter. Disse endringene førte til at det oppstod mange flere naturtyper med et større mangfold av naturressurser. Helt fram til i dag bruker menneskene disse naturressursene.

Mange studier sier at deler av det vi ofte omtaler som ”den uberørte regnskogen i Amazonas” i virkeligheten er påvirket av mennesker. Urbefolkningen har i mange tusen år drevet med naturressursforvaltning – det vil si at de felte trær, ryddet hager og plantet spiselige vekster. Det samme har skjedd i andre deler av Brasil. Å forvalte en naturressurs (for eksempel en plante) betyr å ta vare på den så den ikke tar slutt og kan bli brukt i all framtid.

Var folkegruppene på denne tida fortsatt jegere og samlere?

Menneskene fikk mer kunnskap om miljøet rundt seg og det førte til at befolkningen økte og forandret seg. Gradvis bredte de seg ut til alle deler av det som i dag er Brasil. For omtrent 4000 år siden fantes det ikke en eneste sted som ikke hadde vært bebodd av jegere og samlere.

Kunne de dyrke mat?

De første erfaringene med dyrking skjedde i denne perioden. Det vil si at de begynte å plante, luke og stelle planter som var viktige for dem. Det var først når jordbruket kom i gang at menneskene begynte å bo i landsbyer på steder der det fantes mange dyr å jakte på.

Hva med husdyr?

Det var i Andesfjellene menneskene begynte å temme ville dyr så de ble husdyr. Det skjedde ikke i de områdene som senere skulle bli Brasil.

Når oppstod jordbruket?

Jordbruket vokste fram for mellom 3000 og 4000 år siden. Men det var først for omtrent 2000 år siden at jordbruk spredde seg i det territoriet som vi i dag kjenner som Brasil. Da europeerne kom ble det dyrket tobakk, mais og chili over nesten hele det amerikanske kontinentet.

Hva er det viktigste bidraget indianerne i Amerika har gitt andre folkeslag i verden?

Et av de viktigste bidragene indianerne i Amerika har gitt andre folkeslag i verden er alle de matvarene som de dyrket før koloniseringen. For eksempel ulike typer poteter, rotfruktene jams og maniok (kassava), peanøtter, gresskar, pasjonsfrukt, kakao, tomat, mate-urten, vanilje, ananas, cashewnøtter, papaya og mange andre frukter.

Når sluttet urbefolkningen i Brasil å være nomader?

En folkegruppe som er nomader har ikke noe fast bosted, de flytter fra sted til sted.

For omtrent 2500 år siden sluttet mange folkegrupper å være nomader, spesielt de som kjente til teknikken med å lage redskaper av stein. Disse folkegruppene lagde landsbyer og brukte store områder som var knyttet sammen med stier. Naturen var rik på ressurser, det var for eksempel en overflod av planter og dyr. Menneskene utviklet metoder for å lagre matvarer og folkegruppene byttet varer og kunnskap mellom seg. Dette førte til at befolkningen økte, og samtidig økte størrelsen på områdene de brukte.

Hva vet vi om folkene langs kysten av Brasil?

De mest kjente arkeologiske funnene langs kysten heter sambaqui. Det er et ord fra indianerspråket tupi som betyr haug av skjell. En sambaqui er en altså en haug eller en ås av skjell og skalldyr som urbefolkningen hadde spist. De fleste ble lagd for mellom 1000 og 4000 år siden.

I sambaqui´ene finnes det også rester av skjeletter av mennesker. Det finnes redskaper som er hogd ut av stein og pusset, i tillegg til ulike ting lagd av bein, tenner og skjell. Skjellhaugene finnes langs det meste av den brasilianske kysten. De er sjeldne i nordøst, men vanligere lenger sør.

De varierer i størrelse. De små haugene kan være ti meter lange og to meter høye. De største kan være 500 meter lange og mer enn 60 meter høye.

Hvorfor ble de store skjellhaugene (sambaqui) bygd?

Ny forskning viser at skjellhaugene sambaqui ble bygd for å være viktige landemerker. De skulle kunne ses på lang avstand. De folkegruppene som bygde dem er i dag kjent som ”sambaqui-samfunnene”.

Finnes det fortsatt store skjellhauger?

Ja, men bare der de ikke har blitt ødelagt av endringene som havstigning har ført med seg. De eldste skjellhaugene er under vann. I dag finnes det bare et fåtall på land, det er de som opprinnelig ble bygd lengst fra havet.

Møtte portugiserne sambaqui-samfunnene når de kom til Brasil?

Nei, de møtte helt andre indianersamfunn. Urbefolkningen som bodde langs kysten da europeerne kom var folkegrupper som snakket tupi. De bodde i store landsbyer, ofte med opp til 2000 innbyggere, og de hadde jordbruk som sin viktigste næringskilde.

Hva skjedde med sambaqui-samfunnene?

De forsvant. Vi er ikke helt sikre på hvorfor, men en av de viktigste grunnene var at det kom mange andre folkegrupper til kysten der de bodde. Det var grupper som snakket tupi, og de kom for omtrent 2000 år siden.

Hvordan levde folkegruppene som snakket tupi?

Disse folkene levde først og fremst av jordbruk. De brukte et system som kalles svedjebruk. I Brasil er den vanligste ordet for dette roça. Da portugiserne kom ble matvarene de dyrket brukt til å bytte til seg ting de satte pris på, som økser, kniver, stoffer og speil.

Hvor kom de som bosatte seg langs kysten fra?

Fra innlandet. Ifølge språklige og arkeologiske studier har alle folkegruppene som snakker tupi felles opprinnelse. Den opprinnelige gruppen levde langs Amazonaselva. For 4-5000 år siden vokste befolkningen raskt, og mange grupper flyttet til andre deler av det landet vi i dag kjenner som Brasil. For å lære mer om en språkfamilie, se Indianske språk..

Stedsnavn er et gode eksempler for å vise hvordan tupi-gruppene spredde seg. Det finnes steder med tupi-navn over hele Brasil. Araquara er et godt eksempel. Det er navnet til en by i delstaten São Paulo i det sørlige Brasil, og samtidig er det navnet på en elv helt nord i Amazonas.

De viktigste arkeologiske sporene etter disse gruppene er rester av krukker og krus laget i keramikk som er funnet der de gamle landsbyene deres lå.

Bodde folkene som snakket tupi også på den brasilianske høysletten?

Nei. I den regionen vi kaller den brasilianske høysletten (Planalto Central) bodde indianergrupper som var helt forskjellige fra tupi´ene. I denne regionen, som har mange fjell og vidder, snakket de språk som tilhører språkfamilien macro-jê. For å lære mer om en språkfamilie, se Indianske språk.

Når bosatte folkene som snakke jê seg på den brasilianske høysletten?

For omtrent 11.000 år siden. De gruppene som snakket jê var jegere og sankere helt til vår tidsregning (ca. 2000 år siden). For omtrent 1400 år siden skjedde det noe viktig. De begynte å bosette seg i store landsbyer og utviklet jordbruk. Landsbyene var sirkelrunde, og de spredde seg til hele regionen. Arkeologiske funn viser at de lagde avansert keramikk i denne perioden.

Hvordan kom menneskene til Amazonas?

Amazonas var i mange år sett på som en ubebodd skog, altså at det ikke bodde noen der, det var bare regnskog. Alle trodde at menneskene bare hadde bodd der i kort tid, og at de var få. Nyere forskning tyder på det motsatte.

Menneskets historie i Amazonas startet for mer en 11.000 år siden, i en periode før jordbruket hadde oppstått. De opplysningene vi har viser at de første gruppene i Amazonas levde av jakt, fiske og samling, og at de dyrket noen planter som pupunha (en palmefrukt), papaya, chilipepper og maniok (kassava).

Hvor begynte man å lage keramikk?

I Amazonas. Teknikkene for å lage keramikk oppstod i Amazonas og spredde seg derfra.

Langs Amazonaselva og dens sideelver (små elver som bidrar til å danne en større elv) har man funnet stykker av keramiske krukker som er 8000 år gamle. Det viser at teknikken med å lage keramikk stammer herfra og at menneskene hadde tilpasset seg miljøet langs elvene. Der de levde av å fiske og å samle og dyrke ulike planter. De som bor langs elvene kalles ribeirinhos i Brasil, og på denne tiden dyrket de blant annet gresskar, maniok (kassava) og mais.

For omtrent tusen år siden utviklet komplekse samfunn seg langs Amazonaselva. To gode eksempler på dette er marajoara og tapajônica. Deres forseggjorte utsmykninger og keramikk er eksempler på at amazonaskulturene satte pris på det vakre. Noen trekk fra amazonaskulturene finner vi igjen i noen kulturer til folk i Andesfjellene. Amazonas er fødestedet til mange indianergrupper som seinere utvandret og bosatte seg i store deler av det som i dag er Brasil.

Kilder til mer informasjon